Litt rart hvor fort tiden går. Dette har vært et semester utenom det vanlige. Jeg har utfordret meg selv ved å gjøre noe helt nytt og fått oppleve hva det vil si å komme seg ut av «den norske bobla» og se en helt annen verden: levestil, mat, vennskap, politikk og kultur. Etter litt over fem måneder i Asia skal det bli godt å komme hjem, med med meg tar jeg med meg flere nye erfaringer.

Jeg har møtt en kultur som er annerledes og spennende: dragedanser, tai chi og et ukjent antall buddaher og munker. Nydelig mat og alt man må passe på når man beveger seg rundt omkring i Asias dynamiske gater så langt fra Torgallmenningen du kommer. Tross en hard start (#kultursjokk), kom jeg til konklusjonen at jeg vil overleve allikevel og klart meg overraskende bra.

Ikke minst venner fra nesten alle verdens kontinenter: alle med sine bakgrunner og meninger. Jeg har fått muligheten til å få nye synspunkt og ‘se forbi’ stereotypene (selfie-sticks er dog helt sant). Å dra på utveksling gjør det sykt lett å skaffe nye venner som det blir trist å dra i fra (og jeg håper å møte flere igjen ved neste eventyr!). Jeg har sett og fått innsyn i anders liv, alt fra hvordan utdanning har blitt lagt opp og forholdet til islamsk lov i Pakistan og ulike utfordringer for migranter og velferdssystemet i Hong Kong. Til sist, men ikke minst, har jeg fått delt et fantastisk eventyr og mange opplevelser med disse, både gode og utfordrende (thanks!).

Å studere på et av Asias beste universiteter har også vært flott. Ett annet system og forventinger til oss studenter enn hjemme. Flere fag, flere oppgaver, gruppeprosjekt og debatter har stått for tur. Fordelen av at de gir oss mer er at de krever mindre. Dessuten, vi som kommer er ofte gode i engelsk som gjør det mye lettere. Nå som jeg nærmer meg slutten har jeg funnet ut at selv med min mindre innsats enn mine fulltids, medstudenter har gjort det overraskende bra på de ulike oppgavene vi har fått tilbakemelding på så langt: dermed, som UIB student stiller man sterkt til utenlandsstudier. Den største ‘utfordringen’ ble faktisk å ha 2-timers eksamen i forhold til 6-timers som jeg har begynt å bli vant med hjemme. Her er det mye mer spesifikt og forutsigbart hva man vil få (les mer om HKU her).

Jeg har reist rundt og sett mer enn jeg har hele livet. Hong Kong, åpenbart, men jeg har fått muligheten til å besøke Thailand og sett «McRefugees» og fantastiske strender. Videre til Kina som virkelig var en utfordring, men i retrospekt utrolig hvor jeg har hatt og sett flere nesten(døds)ulykker så langt i mitt liv, med en kultur som strekker seg tusenvis av år tilbake. Japan som var helt fantastisk med en slik respekt og absurd kultur man så vidt kan forestille seg til tider. Til sist Sør-Korea hvor det er mest plastisk kirurgi i hele verden og en stor forventing til at folk skal være hvite (også sykt med kaffe-shops her i forhold til resten av Asia). Det har vært flerfoldige muligheter til å reise rundt noe som har vært fantastisk og fullt overkommelig med litt planlegging.

Dermed, til deg som er litt på kanten av et utvekslingsopphold eller ikke: kjør på. Det er ikke alltid solskinn, slik er det bare. Har jeg hatt det flott og opplevd mye? Ja, og det er en erfaring jeg kommer til å ta med meg videre og vil se positivt tilbake på. Ville jeg bodd her lengre? Nei, Asia på lang sikt er nok ikke «min kopp med te,» men jeg har prøvd og hatt det gøy så lenge det varte. Det er kun fem måneder og en utrolig sjanse til å se en ny verden! Nå er det på tide å komme hjem til UiB, venner og familie.

Da er alt som mangler tolv timer med fly til London, deretter Oslo (2t) og endelig Ålesund (45m). Cheerio og takk for meg!