Studiehverdagen på SOAS

God fredag fra deilige London! Nå har jeg vært Londonbeboer i godt over en måned, og ting begynner sakte men sikkert å falle på plass. Undervisningen er også godt i gang, og det har vært mange timer og sene kvelder på biblioteket de siste ukene. Det var litt for lett å glemme hvorfor jeg egentlig var her nede i begynnelsen, så endeløse artikler og evig søken etter gamle, akademiske engelske ord slo meg som en knyttneve i trynet når vi først kom i gang. Bare den første uken med seminarer var det over tyve artikler på planen, og her forventes det at du har gjort alt før du dukker opp på seminar. Så det faglige er ganske tungt, og noe man virkelig må jobbe godt med for å mestre. For meg, som ikke tar et eneste fag innenfor mitt eget falgfelt, er det litt ekstra utfordrene da jeg tar fag som er midt i eller mot slutten i andre bachelorgrader. Det er derfor en del forkunnskaper, begreper og generelle ting det er forventet at jeg skal kunne, så jeg må bruke litt ekstra tid på å lese meg opp på det ved siden av.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fagene jeg tar dette semesteret er innenfor politikk, utvikling og internasjonale relasjoner og omhandler Midtøsten. Det er stor forskjell i fagene, og både opplegg og undervisningsmetode varierer veldig fra fag til fag. Men det er to av fagene jeg tar som utfyller hverandre veldig godt; ‘international relations of the Middle East’ og ‘government and politics of the Middle East’. De er også ganske store og populære fag på SOAS, så her er vi nærmere 200 deltakere i IRME og rundt 100 i GPME. Forelesningene er ganske ‘vanlige’, men i IRME står foreleser kun på podiet og snakker. Ingen powerpoint å følge, med andre ord, noe som gjør at man må følge ganske intensivt med for å få med seg hva det snakkes om. For når briter snakker fort, dere – da er det ganske vanskelig å få med seg alle ordene som kommer ut av munnen i løpet av et sekund.

Det tredje faget jeg tar, ‘The Muslim world; unity in diversety’ skiller seg ganske ut i fra de to overnevnte. Her er vi kanskje femten studenter, og faget ledes av prof. Hugh Kennedy (for de som er kjent med han). Han er en klassisk eldre, britisk herreman som har studert feltet sitt i over 50 år og er proppfull av kunnskap. Datamaskiner og sånt er heller ikke noe for han, så her er det to timer med intens snakking på erkebritisk. Til gjengjeld er han ‘en levende google’, og vi kan når som helst gjennom forelesningen spørre om hva en vi måtte lure på, noe som ikke er så vanlig her på SOAS. Forelesningene i dette faget ligner derfor litt mer på et seminar, hvor vi sitter i ring, drikker morgenkaffen sammen og koser oss i lag med prof. Kennedy. Til tross for at faget er ganske annerledes enn hva jeg så for meg er det utrolig interessant, og kanskje faget jeg har lært mest i så langt.

Det siste faget mitt dette semesteret heter ‘Introduction to global forced migration studies’ og er ekstremt aktuelt, spennende, engasjerende og litt trist å ha. Det er en god blanding av politikk, økonomi og samfunnsvitenskap og tar for seg alle mulige former for migrasjon rundt om i verden. Gjennom de siste ukene har vi lest tekster, sett filmer og bilder som virkelig har gitt inntryk – og som minner om hvorfor kunnskap som dette er så viktig å fokusere på gjennom dagens debatter om migrasjon og integrering. For ikke å snakke om nå som Trump har blitt verdens viktigste mann. I GFMS er vi rundt 40-50 studenter vil jeg tippe, og seminarene er små og intime med foreleseren som seminarleder (noe som er ekstremt givende). Det har blitt mange heftige debatter i disse, for å si det sånn. Og jeg elsker det!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er relativt lite undervisning, og langt mindre enn hva jeg hadde sett for meg. I Bergen er jeg jo vant med å ha to timer forelesning og to timer seminar i hvert fag, men her er det kun to av fagene som har to timer med forelesning. Resten av forelesningene er gjort unna på én time, og det er også alle seminarene. Noe som jeg personlig synes er litt synd, for det er store og krevende fag med ekstremt mye pensum som man gjerne skulle hatt litt bedre tid til å gå gjennom med en ‘kyndig’. På den positive siden er konsentrasjonen på topp under forelesningene, for skal du bare sjekke facebook eller skrive en melding detter du fort av lasset og går glipp av mye. Også er det alltids bare å komme innom foreleserne i kontortiden, om det skulle være noe du virkelig trenger hjelp til. Det akademiske personellet er utrolig hyggelig og imøtekommende, og tre av fire forelesere er allerede på hils med fornavn når vi av og til møttes i kaffekø eller i gangene – og det er ganske imponerende!
Ettersom jeg kun er her frem til jul, og alle fagene jeg tar går over hele året, skal jeg ikke ha eksamen. Jeg skal derimot skrive én oppgave i alle fagene, så det blir nærmest som en hjemmeeksamen hele karakteren min vil stå på. Det er jo mildt sagt litt nervepirrende, og jeg har allerede brukt noen timer på kontorene til de forskjellige foreleserene for å forsikre meg om at jeg gjennomfører de riktig. Å skrive en oppgave i politikk krever litt andre faktorer enn i antropologi, for eksempel, så det er greit å forsikre seg at man gjør rett. Kjipt å gå ned en karakter eller to fordi utførelsen er litt ‘off’. Karaktergivningen her baserer seg også på prosent, og du må opp på 80% for å kunne få en A. Noen forelesere har gjort det klart å tydelig at de omtrent aldri gir noe over 80%, så det er jo veldig ..motiverende. Haha.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ellers er SOAS en helt fantastisk skole, og jeg nyter hvert sekund (uten de øyeblikkene hvor pensum virker endeløst). Miljøet er godt, og det er på en måte ingenting som er ‘unormalt’. Litt som steinerskolen på stereoider. Men det er veldig befriende, og man føler ikke på det ‘materialistiske’ presset i like stor grad som hjemme i Norge. Forskningsmiljøet her er også ekstremt aktivt, og flere ganger i uken er det forskjellige seminarer, bok-slipp og foredrag innenfor de forskjellige fagretningene man kan gå på. Tirsdag var for eksempel Forest Whitaker innom for debatt! En annen liten funfact er at Russel Brand tar mastergrad ved skolen, og han mingler ofte med studentene rundt på campus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Campus er ganske lite, bestående av fire bygg ved Russel Square. Jeg har filmet litt de siste ukene og tenke å lage en liten snutt for å vise dere rundt på skolen, slik at dere kan få et lite innblikk i hvordan campus er bygget opp. I byggene er det utenom kontorer, seminarrom og lesesaler blandt annet kaféer med egne baristaer, kantiner med egne kokker (og deilig mat), en bar, et eget galleri, en ‘learning lab’ og selvfølgelig det store biblioteket. Dette går over seks etasjer og er det nasjonale forskningsbiblioteket for Asia-, Afrika-, og Midtøstenstudier i England. Det er med andre ord få ting du ikke finner.
Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte et semester ved SOAS, og det kan virkelig anbefales til andre som måtte være interesserte. Det er faglig hardt og du må legge ned mange timer – men kunnskapen og erfaringen du sitter igjen med er så veldig, veldig verdt det. Også er det jo London, da 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lagre

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *