Da var mitt første semester ved Dalhousie over og det andre begynner neste uke. Jeg stortrives så langt og gleder meg til å begynne med nye fag. Av de fem fagene jeg tok før jul, hadde jeg en gymsaleksamen i ett fag og en klasseromstentamen i et annet. I de tre siste hadde jeg kun innleveringer.
Testene, som jeg forståelig nok ikke kunne ta bilde av, er helt like som dem vi ser på tv.
Eksamenene bestod av både flersvarsoppgaver og kortsvar i stilformat. Eksamenen ble utført i tynne stilbøker der både oppgaveark og bok ble levert inn. Ikke et eneste gjennomslagsark i sikte. Dalhousie sin maskott Tiger stod i inngangshallen til gymsalen med frokostkjeks, bananer og müslibarer som han delte ut sammen med assistentene sine. Dette var dagen der snøstormen skulle treffe og det var allerede begynt å snø så jeg var sen, men da jeg kom ut igjen var all snacksen lagt igjen. Jeg stod en stund ved døren med en havrekjeks, så på snøen og følte meg veldig klar for ferie.
Så tomt. Så stille
Den i gymsalen tror jeg varte i tre timer, men jeg var der ikke så lenge. En kan ta pauser og gå på toalettet med følge etter den første halvtimen er ferdig, men kan ikke gå hvis det kun er en halvtime igjen. En fin løsning for å unngå bråk og bevegelser for dem som vil få mest ut av den siste tiden uten distraksjoner. Prøvene markeres med studentnummeret, men blir nesten alltid gradert av professoren en har hatt i faget, som betyr at det tar en uke å få tilbake resultatet avhengig av antallet studenter. I uken før eksamen tilbys det flere terapihundtimer i lobbyen på studentsenteret på Main Campus.
Jeg kan ikke rope høyt nok om hvor fornøyd jeg er med å få en samlet karakter på grunnlag av innsatsen igjennom hele faget. Ikke bare en siste eksamen. Dette har gjort at jeg har fått gode karakterer med unntak av et fag der jeg definitivt kunne jobbet hardere. Jeg føler jeg er flinkest der aktiv deltagelse og arbeidet en gjør igjennom semesteret teller. Der jeg kan organisere tankene mine ordentlig igjennom innlevering og hjemmeeksamen. Heldagseksamen vi har på UiB er helt greie, men slitsomme for meg fordi det er et enormt press i tillegg til at det er vanskelig å være struktrert nok samtidig som en prøver å få ut informasjon for fem måneder på noen timer. Derfor gikk jeg fra å ikke klare å gå på eksamen i Bergen av ren panikk i fjor vår, til å stikke en blyant og en banan i lomma og troppe opp på eksamen her fordi jeg visste at jeg hadde laget megselv et godt sikkerhetsnett i løpet av skoleåret.
av Silje Angelvik, samfunnsøkonomi
