Fra en sampolers perspektiv

Da jeg valgte å dra til Fiji var jo det for å få et annet perspektiv enn det vestlige. Og det fikk jeg. I stor grad. Det har vært veldig berikende for meg selv som person, men også for det akademiske og min videre vei i studiene. En ting som kanskje har gjort at jeg har holdt meg tilbake på denne bloggen er vel at jeg har stor interesse av å skrive om det politiske, men Fiji er ikke et fritt land. Alt er ikke akseptert å kritisere og det er en stor mengde korrupsjon tilstede i samfunnet. Dette gjorde at jeg syntes det i blant var vanskelig å skrive et blogginnlegg mens jeg var der. Jeg er nok litt i overkant redd for korrupsjon på bakgrunn av tidligere personlige opplevelser i Indonesia, men ofte føltes det skummelt. Jeg er usikker på i hvilken grad studenter er beskyttet, men jeg vet flere undervisere og skoleledelse har blitt fjernet på bakgrunn av kritikk av sittende regjering. Dette er jo naturligvis noe som er ekstremt kleint å ta opp med International Office da alle der er fra Fiji. Vi merket på seminar at undervisere noen ganger måtte se seg rundt og snakke lavt hvis de sa noe kritisk, det var noen hull i pensum angående Fiji sitt styresett og parlamentsbesøk føltes veldig kunstig. Internasjonal kritikk prelles av, Kina er den nye helten og innføring av liberalt demokrati og menneskerettigheter er en frykt i landsbyene. Dette er delvis tuftet på mitt inntrykk og på ingen måte generaliserende. Det er en spennende case, men ikke noe jeg ønsker å kritisere direkte og spesielt ikke mens jeg er der. Men nå er jo jeg redd for å skrive et innlegg til Aftenposten, så hva vet vel jeg.

usp-680x365

Det er på mange måter berikende for en sampoler å dra til Fiji. Mange anser det som useriøst, men det synes ikke jeg. “Hvordan er dette relevant for mine studier?”. Nei, si det du. Det er en stat og du studerer statsvitenskap. Jeg tror det vil være gunstig for flere ved SV-fakultetet å dra til Fiji rett og slett for å forstå verden på en litt annen måte. Jeg har naturligvis fått et litt mer anspent forhold til USA (men har vel ikke det i disse tider? Thanks, Trump.) Jeg har fått et helt annet syn på Australia. Det er kanskje veldig ensidig å se på vesten som de slemme og Stillehavsøyene som de snille, fordi de har alle lik i skapet. Mitt perspektiv er ikke så polarisert som kanskje flere fijianeres, det er nok i større grad nyansert. Alban og jeg fikk jo større forståelse for disse forholdene på grunn av fagene våres, og det vil nok være vanskelig å forstå uten fag som dette. Jeg vet ingenting om sosiologi, Pacific studies eller andre nærliggende fag, men jeg vil så absolutt anbefale Fiji og politiske fag. Vi har hatt gode forelesere og spennende oppgaver. Det har vært viktige problemstillinger med nye vinklinger og perspektiver jeg ikke ville fått andre steder. Plutselig kan jeg mye om Asia, Kina i dag og USA de siste 70 årene. Jeg forstår i større grad problematikken med kulturforskjeller, nord/sør-samarbeid, agglutinasjon og koloniarv. Jeg har et større innblikk i nyere dannelse av stater i dag og i hvilken grad skillelinjer hindrer konsolidering. Jeg har til og med fått et innblikket av det politiske spillet som klimadiplomati ser ut til å være. Stillehavsregionen er på alle måter aktuell og viktig selv om den føles litt langt borte og irrelevant. Det er den kanskje, den er nok i en grad marginalisert. Men det er noe av det som gjør den så spennende.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *