10 generelle om Fiji og USP

 

1. «…it´s Fiji time»
Fijitime er et uttrykk som blir brukt rimelig hyppig. Det er ikke noe mer avansert enn det lokale uttrykket for «island time». Alt går litt saktere. Man tar det litt chillere. Og man er aldri punktlig. Dette henger i kulturen deres og er ganske integrert i skolesystemet også. De truer med at det liksom ikke er fijitime på innleveringer. Trust me. Det er det. Vi i Norge er vandt til at innleveringen må være inne innen kl 00.00 sharp, no mercy! Hvis du leverer 3 dager forsent her er det fortsatt innenfor. Det har skjedd noen ganger at vi har spurt om utsettelse på oppgaver, læreren ler stort sett og sier «just hand it in whenever you´re ready». Sånn sett er Fijitime ganske greit, men når det kommer til å legge planer kan det være litt frustrerende. Noen har virkelig tatt Fijitime seriøst og møter opp tidligst 10 minutter etter det opprinnelige møtetidspunktet. Lærere har også en tendens til å komme litt for sent. Regner vel egentlig ikke med å se læreren før 5 over. Er det noe jeg har lært meg så er det bare å legge nordmannen i meg igjen hjemme. Det er ikke vits å bli irritert over Fijitime, det er bare sånn det er på Fiji. Embrace it! Siden hele Fiji chiller så kan like så godt du også chille.
 
2. Matkultur
Matkulturen, eller mangelen på matkultur, har vært litt utfordrende. Fiji har blitt tatt av fastfood-bølgen. Hele 9 av 10 fijianere er overvektige, og det synes. Og det er ikke rart med tanke på hva som stort sett blir servert. Det meste er frityrstekt og veldig salt, og brus går til hvert måltid. Selvfølgelig er det mulig å komme seg unna dette selvom det byr på litt utfordringer. Det er to kantiner på skolen, den ene har jeg ærlig talt ikke funnet noe fristende i da det stort sett bare er fritert kylling og pommes frites. Den andre heter Southern Cross og er litt mindre, der serverer de standard risretter som er ganske greie og veldig billige. Det er typisk stekt ris/nudler, wokretter, suppe, m.m. Det serveres tradisjonell fijiansk mat her også, men det har hittil vært vanskelig å finne. Det er utrolig godt når man først kommer over det! Et oppløft innen matveien er det lokale markedet. Mandag til lørdag er det stort matmarked i sentrum hvor det selges frukt, grønnsaker og krydder. Og der er det kjempebillig! Du får ananas, vannmelon, tomater, kokkosnøtter, epler, pærer, virkelig det meste, kastet etter deg! Dessverre for oss er det ikke mango- og avokadosesong for øyeblikket, det er på våren. De selger stort sett vanlig mat i butikkene. Du får frosne bær, yoghurt, melk, grønnsaker, bønner, egg, havre, mel, you name it. Det som er savnet er jo norsk ost, grovbrød og skinke..! De har salami her, men den ersteindyr.
marked
3. Busstur
I Norge er bussturer stort sett ganske stille. I tillegg er de punktlige og har faste stopp. Sånn fungerer det ikke i Suva. I Norge er det kunden som står i sentrum og bussjåføren som utfører en tjeneste for kunden. Her føles det mer som at masse folk råner rundt med bussjåføren. Det er musikk på full guffe — hiphop, rap, raeggie, jazz, listepop, det meste! Det gjør det litt vanskelig å snakke på bussen, men det er stort sett underholdende. En busstur koster 70 cent, som tilsvarer 3kr og tar mellom 5-10min. I tillegg går bussene ca. hvert 5 minutt, man trenger aldri å vente lenge. Bussene er veldig forskjellige seg imellom. Noen er helt åpne uten vindusglass som gjør at de fleste (i hvert fall turistene) stikker hodet ut som hunder og nyter frisk vind og flott landskap. Andre busser er helt lukket med aircondition. Noen har til og med partylys på kvelden. Det er alltid fest på bussen. Vi begynner å merke oss et mønster i hvor bussene stopper, men de pleier også å plukke opp folk langs veien. Dette gjelder nok mest utenfor byen hvor folk bor mer spredt.
4. Menn i skjørt
Menn i skjørt viste seg å være litt vanskelig å vende seg til. Ikke at jeg har noe imot det, det bare er veldig uvanlig. Dette er den tradisjonelle drakten som heter zulu. Den er enten en sarong som du bare fester rundt livet, eller så er det en litt finere en med ordentlig feste og lommer. Uuu. Jeg har blitt veldig fan av zulu fordi for det er så anvendelig, enten som håndkle, skjørt, kjole, sjal, teppe til stranden, den har en funksjon i alle sammenhenger. Alban har ikke klart å vende seg til å bruke zulu. Det er noe man ikke trenger å bruke med mindre man er i landsbyer. Det får man eventuelt beskjed om. Det er ganske billig, og grei investering for jenter! Fijianere blir veldig glad når de ser turister gå med deres klær. I tillegg til zuluer går de fleste rundt med blomstrete skjorter eller skjorter med «tribal»-mønstre. «Fijidrakten» for menn er sort zulu med en skjorte med mønser i to-tre freshe farger, og et par sandaler. Jenter har heller hele drakter hvor alt er mønstret. Det er ganske stilig i grunn.
FullSizeRender (5)
5. Mangel på kaffe
Som student må jeg ærlig innrømme min avhengighet av kaffe. Det er det første som blir lagd om morningen, og inntaket holder seg stabilt gjennom hele dagen. Her er dessverre kaffe vanskelig å få tak i. Til og med pulverkaffe er møkkadyrt og vi har ikke tilgang på kaffemaskin. Derfor må vi ty til kafeer for å få kaffen vår. Det er kanskje greit at jeg roer ned inntaket, sånn for helsas skyld. Kaffen på kafeer er stort sett god. Her heter det dog «Long Black» som er svart kaffe, som er i motsetning til «White Flat» som er… hvit kaffe? De har latte, cappucino, mocha etc. som de fleste andre kafeer. I tillegg har de sykt gode iskaffer her, både i sentrum og på campus!
 
6. Kava med K
Kava. Neida, jeg mente ikke Cava som i spansk mousserende vin. Jeg mener kava. En seremoniell drikk laget av en plante med samme navn og tilhører pepperfamilien. Det skal ha en bedøvende og rolig effekt på en, jeg har ærlig talt ikke merket dette enda, men andre snakker om det. I tillegg kan det gjøre en øm i munnen. Det smaker ikke så veldig mye, også ser det helt ærlig ut som sølevann. Når man blir introdusert til en landsby er det stort sett en kavaseremoni. Kavaseremonier skjer støtt og stadig, og er man f.eks. i turistfylte Nadi er det kavaseremonier på hoteller. Det har vel blitt rimelig kommersielt, men det har fortsatt betydning i kulturen deres. Da vi kom hit var det kavaseremoni for oss internasjonale studenter i en landsby som heter Lami. Da gikk vi igjennom hele seremonien slik den er i tradisjonell forstand. Det viktigste å huske på er at du skal klappe før du får skålen, drikke hele koppen, også klappe to ganger etter.
kava
albankava
7. Ubrukelige penger
Vi har blitt for bortsjemte i Norge. Bankkort er en fantastisk oppfinnelse som man setter ekstremt mye mer pris på med en gang man blir avhengig av å ha kontanter. Det er man her. For det første må man kjøpe en lommebok, for hvem er det egentlig som bærer på noe større enn kortholder? Videre er det å lære seg forskjellen og holde styr på småpenger. Blir et lite prosjekt å betale 75 cents med 5-, 10-, 20- og 50-cents. Jeg vil ikke anbefale noen å betale med kort, hittil er vi fire eller fem nordmenn som har fått kortene «skimmet». Det er også andre internasjonale. Bare vær obs på hvilke minibanker du bruker, bruk en som er i en bank eller rett utenfor en. Vi holder oss til Westpac på campus eller ANZ på campus eller på kjøpesenteret ved siden av.
8. Fijirom og Traps
Hvem skulle tro at lille Fiji har god øl og rom? Fijirom, Bounty, er overraskende godt og noe alle ender med å smake i løpet av oppholdet. Det som har blitt en stor hit er å finne en kokkosnøtt (en grønn, det er visst ganske mange typer kokkosnøtter her), åpne og helle rom i. Kokkosvannet er veldig søtt som fjerner den sterke alkoholsmaken. Nå skal jeg kanskje ikke reklamere for alkohol, men det er en del av opplevelsen på lik linje med kava! Traps er det mest kjente utestedet i Suva. Det er ganske rolig, og mer pub enn nattklubb. Selvom det blir ganske hissig dansegulv utover kvelden! Så og si hver dag er det ett av tre band som spiller live, og det er alltid god stemning! Det er en god blanding av internasjonale der, både fra USP og fra frivillige organisasjoner som jobber i eller ved Suva, og selvfølgelig noen lokale. Dette utestedet oppleves også som veldig trygt. Vi har hatt noen dårlige opplevelser med noen andre utesteder her. Selv anbefaler jeg fremtidige studenter å holde seg til de mer turistbaserte utestedene da de stort sett er tryggere.
9. Rugbyfanatisme
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke vet noe som helst om rugby. I hvert fall veldig lite. Rygby er den absolutt største sporten på Fiji, og de vant faktisk sitt første OL-gull i Rugby Sevens i Rio! DET BLE EN NASJONAL FRIDAG. Vi fikk fri fra skolen dagen finalen gikk, og vi fikk fri fra skolen dagen landslaget kom hjem fra Rio. Hvor sykt er ikke det? Det er sanger, reklamer, repriser, fest, fyrverkeri, landet gikk rett og slett av hektene da de vant! Noe lignende et 17.mai-tog kom nedover hovedveien dagen spillerne kom hjem. Dette gikk rett utenfor der jeg og Alban bor, så vi ble vekket av kaos og korpsmusikk! Mellom Upper og Lower Campus ligger ANZ Arena, en gigantisk rugbybane hvor det går kamper støtt og stadig. Jeg anbefaler virkelig alle å få med seg noen kamper! Uavhengig om man kan reglene eller ikke er det kjempegøy å få med seg!
rugbyseven
10. Campus life
Det er vanskelig å kalle UiB for en campus, da det rett og slett ikke er det. Det kommer vel kanskje an på definisjonen, men campus her er slik man ser på amerikanske college-filmer. Alt er konsentrert på ett området, det gjør at du har bibliotek, forelesningssaler, grupperom, treningssenter, bopel, butikk, bank, kantine, fotballbane, ALT, konsentrert på ett området. Campus er helt nydelig. Det er veldig mye frisk og frodig vegetasjon overalt som blir godt stelt. Når det er så mye som blir konsentrert på ett området blir det selvfølgelig lange avstander. Det kan ta opptil 15min å gå gjennom campus. I tillegg er det delt inn i Upper og Lower Campus. Upper Campus er typisk samfunnsfag, humaniora, økonomi o.l., mens Lower Campus er heller naturvitenskap og marinbiologi. Det er en 10 minutters gåtur fra Upper til Lower. Selv har jeg ingen fag på Lower som gjør at jeg bare er på Upper Campus. Uansett så er det vel egentlig ikke mye å klage på. Spesielt hvis sola skinner er det bare å dra frem solkremen! Rett ved siden av skolen er det uansett to kjøpesentre hvor det er litt shopping, food court, apotek, matbutikk, rett og slett det vanlige. Det tar 5-10min med buss til sentrum så sentraliteten og tilgjengeligheten er ingenting å klage på. Bildet nedenfor er av hovedbiblioteket!
biblio

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *